Ja, som jeg nevnte i det forrige innlegget så var det Islands nasjonaldag i går. Norsk som jeg er så forventet jeg vel en ganske så stor feiring med både tog, nasjonalsang, korps, godteri, taler og mye annet gøy. Joda, hele familien min var smalet for å gå i tog klokken to. Det aller förste som slo meg da vi stilte opp i toget var at det var ganske så få som hadde mött opp. Det mor tross alt nesten 2000 mennesker her og når 150 möter opp for å gå i tog på nasjonaldagen sier det kanskje litt? Stor skuffelse nummer 2 var klærne. Av de 150 som gikk i tog var det max 40 som hadde pyntet seg. Når jeg nå sier pyntet seg så mener jeg tatt på seg en litt finere bukse og skjorte, kjole, tunika eller skjört. De aller fleste hadde nemlig på seg helt vanlige klær, sandaler, crocs, fotballshorts og slitte t-skjorter. Noen hadde små flagg, og det var et stort korps som spilte den veldig korte vegen vi gikk. Det var ingen flöyter, ingen som ropte HURRA, ingen nasjonaldrakter, ingen taler og jeg hörte ikke en gang nasjonalsangen i löpet av dagen! Jeg trodde Islendinger hadde like mye nasjonalfölelse som oss nordmenn, men så feil kan man ta. Dere tror sikkert at jeg ville at dette skulle være akkurat som 17.mai, men jeg hadde bare forventet så mye mer enn det jeg fikk servert i går.

Det var selvfölgelig en flott dag med godt vær, ansiktsmaling, hoppeslott, pölser, godteri, musikk og kaker med familien. Jeg ble bare litt skuffet over at mange ikke en gang gadd å pynte seg på denne dagen som for oss i Norge er den viktigste dagen i året. Hvorfor ikke gjöre det så stort vi kan at vi lever i et fritt land hvor vi kan gjöre som vi vil? Jeg tror at litt av forklaringen er at Island aldri var et fritt land. Norge var et eget land med en egen konge og styre för friheten ble tatt fra oss og vi ble lagt unner både Sverige og Danmark. Island derimot ble en del av Norge helt fra starten av og godtok med en gang at de var en del av et annet land og tenkte ikke så mye på å være selvstendige. Uansett så burde man i alle fall pynte seg litt og synge nasjonalsangen på en slik dag! Er det bare jeg som synes at det er rart?

Slenger med noen bilder fra feiringa

1. Litt av familien klar for å gå i tog.
2. Korpset og den fremste delen av toget.
3. Jeg og Birna på tunet utenfor hotellet
4. Ansiktsmaling er et must! Jeg fikk det Islandske og det Norske flagget på hvert sitt kinn
5. Bygge-brus-kasse-tårn er nok en aktivitet vi må adoptere til 17. mai.

God frigjöringsdag alle nordmenn! Dette er egentlig en dag som jeg mener vi burde feire bedre, men det er ikke jeg som bestemmer det. I allefall så har jeg fått være med på noe veldig islandsk denne helga og så fikk jeg endelig se aske når jeg dro til Reykjavik. Selvfölgelig havnet litt av den aska i et glass som nå står i vinduet her på rommet mitt. Jeg har vulkanskaske, det har ikke dere!

Men det jeg egentlig ville fortelle dere om er “sjómannadaginn” som var i går. Dette er en nasjonal flaggdag som feires over hele Island. Selvfölgelig feires den mer på slike steder som Höfn hvor nesten halvparten av alle menn og gutter jobber på sjöen eller i tilknytting til det. Her i Höfn startet feiringen allerede på Lördagen med en liten tur ut på havet for alle som ville med store fiskebåter, kapproing, leker og kafé. Jeg ble selvfölgelig med ut på havet for å få ha vært med på det, og det var en flott opplevelse. Mye vind gjorde at båten beveget seg mye, men jeg var flink til å sette sjöbein Morsomt å se at havet samlet så mange mennesker i alle aldre. Morsomt å se Höfn fra havet også. På kvelden var det mat og fest med flott musikk for de som ville det. Söndag var det “sjömannamessa”, altså messe i kirken, og så samlet vi oss alle sammen utenfor hotellet for lek, spill, konkurranser, taler, sang og godteri. Her ser dere bilder fra turen ut på havet og fra kapproingen.

Er dette ikke vakkert? Fiskebåt, fyrtårn og isbre. Dette er et bilde som har med mange av de elementene du finner i Höfn.

I dag er det 7.juni. Vet dere hva det betyr?! Det betyr nemlig at det ikke er mer enn en måned igjen til jeg reiser hjem… Det er forferdelig å tenke på, samtidig som jeg gleder meg litt til å komme hjem. Jeg har jo funnet ut for lenge siden at jeg hörer hjemme på Island, men det at jeg drar hjem nå betyr jo ikke at jeg ikke kan komme tilbake Kommer til å bli trist å forlate alt og alle her og forlate det flotte livet mitt som jeg har fått her nede. Men det er i alle fall en ting som er sikkert og det er at jeg kommer til å ta med meg så utrulig mye hjem; alle opplevelsene og minnene. Dessuten har jeg planer om å komme snart tilbake, men först må jeg nesten dra hjem å hilse på familie og venner som jeg har savnet litt i löpet av dette året.

Jeg håper at alle sammen i Norge har det bra og at dere koser dere i god-været. Nå er det ikke lenge til dere får sommerferie dere også Vi snakkes og sees om ikke så lenge!

Gratulerer med dagen alle sammen! Jeg vet at det er litt på etterskudd, men bedre sent enn aldri. I forrige innlegg lovte jeg dere bilder av huset og fra 17.mai feiringa og det skal dere få om litt.

For ja, vi har endelig flyttet inn i Höfðavegur 11. Det tok nesten 3 uker, men resultatet skal jeg ikke klage på! I og med at huset var så og si ödelagt inni, så er alt nytt og stua og kjökkenet har byttet plass. Så egentlig så tok det ikke så lang tid når jeg tenker på alt som ble gjort. Nå er det ikke slik at huset er 100% ferdig. Det mangler enda parkett i stua, do nede, vask oppe, noen skapdörer på kjökkenet, fliser, lister og stikkontakter, men det er småting som vi kan  leve uten en liten stund og jeg tror de skal være ferdige med en del av disse tingene når jeg kommer hjem etter engelskeksamen. Vi må faktisk börste tennene i dusjen fordi det ikke er kommet vask oppe på badet Jeg er veldig fornöyd med rommet mitt, som er mye större enn det jeg hadde. Dessuten har jeg en kjempe flott utsikt og kan fölge med på mye og se Vatnajökull! Her ser dere bilder av rommet (rett för jeg skulle sove den förste natta) og skapet mitt, trappa (småstein som fungerer som et teppe. Super flott og behagelig å gå på), kjökkenet (og Birna) og det som skal bli stua nede.

Som dere ser så er det absolutt ikke et stort hus, men passelig for to personer. Gleder meg til alt blir helt ferdig!

I dag er det 19.mai og det betyr at det er to dager siden hele Norge feiret vår egen “bursdag”. Ofte ser man jo bilder fra hele verden som viser nordmenn som feirer dagen vår. Slike scener var det ikke her akkurat. Jeg pyntet meg i kjole og slik og tegnet til og med et lite norsk flagg som jeg festet i jakken min. Det ble veldig flott, selv om jeg fikk noen merkelige blikk når jeg fikk på skolen for å pugge til matteeksamen. Jeg fikk en del gratulasjoner også når folk endelig forsto hvorfor jeg plutselig kom kledd så fin på skolen. Når jeg trasket hjem i 2-tiden og kom inn på kjökkenet ba Birna meg om å se ut i hagen. Jeg så og så, men så ingenting. “Se opp.” og da så jeg det! De hadde fått tak i et norsk flagg og flagget for Norge. Jeg ble kjempe glad og dro rett ut for å sjekke det ut og ta bilder. Etterpå baket vi blöt-og marens-kake og inviterte resten av familien. Det ble ikke noe nasjonalsang annet enn at jeg spilte de vanlige sangene om og om igjen på youtube. Först da jeg hörte “Ja, vi elsker” så ble jeg nödt til å törke bort noen tårer. For selv om jeg er islending i hjertet så er jeg nok bittelitt mer norsk og jeg kunne ikke vært mer stolt over å være nordmann!

Bilder fra 17.mai. Dagens antrekk (litt uklårt), meg ved flaggstangen, en av kakene jeg bakte og gjestene inne i det “store” kjökkenet vårt.

En veldig fin 17.mai feiring, selv om det ikke ble noe korps, sang, is og tog.

Hehe, det er noe jeg bare må fortelle om fordi jeg synes det er litt morsomt. I går var det serieåpning her på Sindravöllur, fotballbanen her, og det var Meistraflokkur karlkyn(a-laget menn) som spilte sin förste kamp. Den var mot Leiknir fra Reykjavík og Sindri vant selvfölgelig 5-2. De to förste målene var kom etter to straffer med 1 minutts mellomrom. Men det var ikke det jeg syntes var morsomt; det er nemlig slik at ordföreren her, Hjalti, spiller på laget og kom inn på banen i begynnelsen av 2.omg. Det er litt töft at ordföreren er med på a-laget synes jeg, men det hele ble enda litt mer ironisk når hann ble utvist etter to gulekort for munnbruk! Snakk om å gå foran som et godt eksempel!

Håper dere har fått et lite innblikk i hvordan jeg bor nå og hvordan det var å feire 17.mai på Island. Det var som sagt fint, men om jeg får sjansen så skal jeg aldri mer feire det i utlandet. Iallefall vil jeg da være i en större by så jeg har noen å feire sammen med ^^ Nå skal jeg pugge engelsk för eksamen og så er det sommerferie om 3, 5 timer! Ha det flott videre alle sammen

Hei og hopp alle sammen! Først vil jeg bare forklare at grunnen til at det er så lenge siden sist jeg blogget er at ipublish.no har ligget nede lenge slik at jeg ikke har kommet meg inn på bloggen min. Noen av dere har kanskje prøvd å komme inn på bloggen min, men det har ikke virket. Jeg vil be om unnskyldning for dette på vegne av ipublish.no og så håper vi at det ikke blir noe mer tull nå.

Det har skjedd då utrolig mye de siste ukene som jeg gleder meg til å fortelle dere om. Jeg tenker at det er en god idé å ta alt i kronologiskrekkefølge så da begynner vi med turen min til Borgarnes:

Siden jeg hadde en så positiv opplevelse med det å reiste til Reykjavik i flyttebil, så gjorde jeg det denne gangen også. Denne ganger så jeg dessverre ikke noe vulkanutbrudd eller aske fordi det snødde nesten hele vegen. Det var kjipt fordi jeg hadde tatt med meg en krukke som jeg hadde tenkt til å fylle med aske. Det tok ganske så lang tid å komme seg til Reykjavik fordi vi måtte stoppe en stund oppå fjellet fordi han måtte legge kjettinger på bilen. Vi kom frem i 2 tida og Bjarki var der til å plukke meg opp. Han bor i Borgarnes som er et lite tettsted med over 2000 innbyggere 1 time unna Reykjavik. Jeg var hos han fra natt til onsdag til søndag og det var veldig fint; fikk sett mye av Borgarnes, vært på konsert med Islands mest populære band akkurat nå, Dikta, møtt og vært med familien hans og rett og slett hatt det super morsomt. Mens jeg var der så var det faktisk noe så sært som den første sommer dagen her på Island. Da har alle fri, de flagger og det er forskjellige arrangementer. Dagene i Borgarnes gikk veldig fort og siden vi gjorde alt annet enn å sette oss ned med lekser så fikk jeg en del skolearbeid å gjøre når jeg kom hjem.

Her ser dere meg på toppen av vanntanken med Borgarnes i bakgrunnen

Planen var jo egentlig at vi skulle flytte den helga som jeg var ho Bjarki, men det var alt for mye å gjøre i huset. Alt sammen har blitt revet ut og vi har vært nödt til å skifte ut rör, ovner, toalettet, kjökkenet, dörer +++. Derfor har jeg bodd hos ”søstera” mi siden sist søndag og i over to uker har jeg bodd i kofferter Det er ikke morsomt og jeg vil bara ha mitt eget rom hvor jeg kan ha alle tingene mine så jeg slipper å ha fult av vesker inne på rommet til Elísa og dra ut i garasjen for å hente diverse saker og ting. Det er litt slitsomt og jeg gleder meg til at huset blir ferdig i löpet av de neste dagene. Når vi snakker om at vi skal flytte og det nye huset, så vil jeg legge til at jeg var veldig flink til å hjelpe til i helga sånn at alle sammen vet det Sjekk bare hvor flink jeg var til å skru/rive ned skapet på rommet mitt:

Nå har jo våren kommet for alvor her i Höfn og jeg regner med at det i alle fall har blitt litt mer vårlig i Norge også. Jeg er så heldig at jeg fikk sommerferie i går jeg. Nå har jeg 6 pröver/eksamner igjen og så er jeg ferdig på skolen for i år. 19.mai er dagen da jeg avslutter flott år i FAS og det er godt å rett og slett ikke ha noe som helt å gjøre i dag bortsett fra å dra i treningsstudioet og lese litt til den muntlige engelskeksamen jeg har i morgen. Nå skal jeg være helt ærlig å si at elevene lærer mindre på et skoleår her enn i Norge og jeg fatter ikke hvorfor de slutter skolen så tidlig. Uansett så er jeg veldig fornøyd med skoleåret og jeg ligger an til å få karakterer fra 7 og oppover!  Det er slett ikke vært i og med at jeg er utvekslingselev og lærer akkurat det samme som de islandske elevene. Jeg må si det igjen at jeg er veldig stolt over meg selv og jeg gleder meg til å komme hjem til en norsk og god skole. Noe av det jeg har savnet mest dette året har jo vært klassen min så det er klart det kommer til å bli herlig å komme hjem til dem for å tulle og le oss igjennom det siste året vårt på VGS. JA! Jeg må ikke glemme å nevne hvordan russefeiringen er her. Selv om den ikke er like vill som i Norge og egentlig bare varer i 24. timer så hadde de det garantert morsomt! Natt til 1. mai var de ute og gjorde diverse sprell som å vekke lærere, pynte bilene deres med ballonger, ølbokser og en lærer fikk en sau utenfor døra si. På skolen hadde de pakket inn kontoret til favorittlæreren min med avispapir, rektoren hadde fått fult av stoler på sitt kontor, det var post-it lapper i hele lærerværelset og alle lærerne hadde fått morsomme plakater. De var veldig søte i ”katten med hatten”-kostymer og selvfølgelig var de ganske så fulle hele dagen og laget mye liv på skolen. Her ser dere bilder av noe av det de gjore og bilde av alle utskriftselevene som det heter her.

Siden jeg er blitt ”voksen” nå så følte jeg for å prøve å få meg jobb her på Island siden jeg så lang ferie. Det viste seg å bli et større problem enn jeg hadde trodd og jeg er enda uten jobb. Jeg har vel egentlig gitt opp nå. Grunnen til at ingen vil ha meg til å jobbe for dem er at jeg drar jo etter litt over en måned med jobbing slik at de tar heller inn folk som kan jobbe hele sommeren. Men, men sånn er det bare.

I går, på den siste skoledagen, holdt jeg forelesning om Norge, Tromsø, Balsfjord og Laksvatn i lunsjen i kantina. Det gikk veldig fint og mange kom for å høre på meg. Jeg fikk sagt det jeg ville og flere venninner sa at nå ville de absolutt komme å besøke meg i Norge. Gleder meg faktisk til å komme hjem til Nordkjosbotn VGS og holde et lignende foredrag bare om Island. Gled dere!  Forresten så har jeg glemt av flere norske ord og her om dagen satt jeg lenge å lurte på hva parentes var. Haha, jeg husket det rett og slett ikke, så jeg fikk hjelp av folk på facebook. Takk skal dere ha. Nå skal jeg prøve å få gjort noe med denne dagen. Så vi høres om ikke så lenge!

Island, Island, Island. Det er her jeg er for øyeblikket og jeg vil ikke være noen andre steder. Jeg hører hjemme her og etter at jeg fikk sett litt mer av Island, vært med super flotte islendinger og levd enda mer som en islending de siste dagene er jeg blitt enda mer overbevist om at jeg skal og må være her. Det jeg prøver å si er altså at jeg nok garantert kommer til å komme tilbake hit allerede i høst om det passer slik og at jeg senere kommer til å bo her. De siste 5 dagene har vært helt fantastiske og har gjort mitt år her på Island så mye bedre!

(innlegget er litt rotete, men dere skjönner sikkert hvilet bilde som passer med hvilken bildetekst)

Jeg nevnte det forrige gang at jeg skulle til Akureyri og jeg har snakket om den store sangkonkurransen mellom alle de videregåendeskolene för. Det var ”søskenbarnet mitt”, Bjarni, som vant konkurransen her i FAS og i helga var tiden endelig kommet for den store nasjonale konkurransen i nettopp Akureyri. Jeg tok meg to dager fri fra skolen og dro av sted fra Höfn til Reykjavik i en trailer klokka 7 onsdagskveld. I Reykjavik var nemlig ”søsteren min” og hennes familie som jeg skulle være med i Akureyri. På den 7 lange turen til Reykjavik sov jeg veldig lite, men jeg så mye spennende og å reise i trailer er ganske så behagelig. Vi kjørte også fordi vulkanutbruddstedet og jeg så røyken og det røde lyset! Det var utrolig morsomt. Vi kom frem i 3 tida og mens jeg ble kjørt til svigersøstra til söstra mi hvor Bjarni overnattet kom Donkeyboy med Ambitions på radioen Jeg hadde vondt i hodet og var utrolig trøtt, men likevel sov jeg så å si ingenting, men det tok jeg igjen dagen etter.

Det jeg så fra vegen når vi kjørte forbi utbruddstedet:

Den svarte ruta er stekninga jeg kjørte to ganger. Den orange prikken er ca der vulkanutbruddet er og de blåe strekene er der jeg har vært

Denne torsdagen satte vi kurs mot Akureyri som er Islands nest største by (17 000 innbyggere) og ligger nord i landet. Vi kom oss av gårde i 9 tida og presset oss 6 stykker sammen i en 7-seter som var overfylt av bagasje. Det var faktisk en veldig koselig tur hvor vi tullet, sang, sov og sov litt mer. Og vet dere hva?! Der nord var det faktisk snø! Ikke veldig mye men en del, og det var litt morsomt å gå i gatene hvor det var våt og deilig vår-snø. Uansett så er det slik at mannen til söstra mi er politimann og vi hadde fått låne en leilighet som politiet i Akureyri eide over helga. Det var en skikkelig koselig leilighet og det gikk fint å fordele oss 6-7 på to soverom og en stue. Den første kvelden tilbrakte vi foran TV-en med pizza. Alle var ganske trøtte så vi la oss tidlig alle sammen ^^

Pizzakos ^^ Bjarni, Aðalsteinn (en slektning som var med oss), Elísa, Daniel og Hulda ^^

Fredagen var shoppe-dagen, så jeg og Elísa dro ned til kjøpesenteret. Merkelig nok kom jeg ut derfra senere med kun et smykke til meg selv (runetegnet for visdom) og bursdagsgave til verdens beste Julie. Vi to fikk oss riktig nok kake og is, så da var dagen reddet. Senere på ettermiddagen tok jeg, Elísa, Hulda og Daniel oss en liten sightseeing tur i byen. Vi var nede i gågata, ved kirka og matet endene. Akureyri er en veldig koselig liten by som er bygget i en stor bakke. Alle gatene går seriøst bratt oppover, bortsett fra gågata. Det og snøen skulle vise seg å bli en liten utfordring for meg i høyhelte sko senere Etter middag, sløving og dataspilling dro jeg ut for å treffe de andre utvekslingselevene som bor i Akureyri og de som hadde kommet i samme ærend som jeg. Mens jeg ventet på dem traff jeg Dagný og venninna hennes. Dagný en av de frivillige i AFS som har vært leder på flere av campene som jeg har vært på. Vi to snakket lenge før venninna hennes plutselig spurte: så dere var utvekslingselever sammen eller? Hun trodde altså at jeg var islandsk og hadde vært utvekslingselev i et annet land?! Hvor fantastisk morsomt er det ikke for meg å høre at folk tror jeg er islandsk på grunn av islandsken min! Det var morsomt å treffe henne og resten av utvekslingselevene igjen. En fin kveld ute med dem og film med verdens beste Elísa etter på

Meg på kaféen. Sjekk den kaka!

Meg uten for kirka. Det var 94 trappetrinn opp dit.

Da vi våknet opp lørdagsmorgen var det flere ting vi gledes oss til. Først og fremst skulle Bjarni opptre på live TV senere på kvelden, vi skulle på en heftig konsert/fest og Jón Garðar (Huldas mann, han som er politi) skulle komme hjem fra USA. Han er nemlig stor Elvis-fan og feiret bursdagen sin i USA sammen med brødrene sine. Vi plukket han opp på flyplassen i Akureyri i 2-tida og det ble mange klemmer og kyss. Etterpå tok jeg meg en liten tur i gågata i det flotte, varme vår-været. Siden denne sangkonkurransen for de videregående skolen er veldig, veldig populær her, hadde jeg og Elísa bestemt oss for å være tidlig ute så vi skulle få gode plasser. Vi kom dit i 6-tida (det begynte halv som noen av de förste men måtte vente en god stund for og i det hele tatt komme inn. Uansett så fikk vi super gode plasser rett foran scenen langt fremme. Vi fikset oss plakater som sa Bjarni, FAS og telefonnummeret man måtte ringe for å stemme på han. Hele greia var så sinnsykt bra og det er en av de beste kveldene på lenge. Jeg og Elísa var faktisk ofte på TV også, så bare æddabædda, jeg har vært på islandsk TV! Flott musikk, flotte ungdommer og ikke minst mitt super flotte ”søskenbarn”! Han var så flink og alle vi fra Höfn som satt der fremme gikk helt bananas når han kom på scenen som nr. 30 av 32. Dessverre og helt feil (mener jeg) vant han ikke og fikk ikke noen premie. Det var to rappere som tok de to første plassene i en SANGKONKURRANSE! Sangene var helt ok, men det var absolutt ikke de beste sangerne som vant. Bjarni fikk uansett veldig mye skryt fra alle de menneskene som jobbet med dette og som forstår seg på musikk. Dette blir morsomt å følge med på.

Daniel ble så glad for å se pappaen sin.

Og Bjarni på scenen!

jeg og Elísa under sangkonkurransen. Det svarte til venstre er scenen

Siden Elísa bare er 15 år så dro jeg uten henne på konserten/festen etter på. Jeg var for det meste sammen med Dagný, Bjarki og de andre utvekslingselevene. Musikken var flott og da Dikta (Islands mest populære band for tiden) fikk på scenen tok d helt av. De spiller så flott musikk og alle i salen sang med på låta ”Thank you”. Det var rett og slett en flott kveld og natt som vi kanskje ikke skal gå mer i detalj i

Siden både jeg og Bjarni kom ganske så sent hjem så ble det veldig lite søvn siden vi kjørte tidlig fra Akureyri. På turen tilbake til Reykjavik satt jeg og lille Daniel (7 år) og hørte på musikk, tullet og lekte oss som vi hadde gjort hele helga. Han er så herlig og jeg har bestemt meg for å ta han med hjem til Norge som lillebroren min. Vi kom frem til Reykjavik i god tid til å gjøre oss klar for konfirmasjonen til Gunnar og Birnas barnebarn. Jeg fikk også hilse på deres 4 måneder gamle oldebarn, Þórvaldur, som var så utrolig søt og snill. Vurderer å ta han også med til Norge. Wow, jeg ønsker meg seriøst en lillebror! Det var fint i konfirmasjonen; hyggelige mennesker, god mat og ikke minst snakket jeg litt med kjæresten til Birna og Gunnars barnebarn. Han heter Rune og er fra TROMSÖ! Det var koselig det.

Se så söt jeg og Daniel er.

Vi dro fra konfirmasjonen i 7 tida siden vi enda hadde over 4 timer med kjøring foran oss. Alt dette oppsummert så hadde jeg noen sinnsykt brae dager på tur sammen med disse herlige folka. Det var som om vi bare en stor fin familie og det er slik det skal føles. Jeg reiste over 1000 km. En veg så jeg tror at jeg har kjørt nok bil for en stund nå Vil avslutte nok en gang å si at jeg elsker Island og at det er her jeg hører hjemme. Dere kommer nok til å få store problemer med å holde meg hjemme i Norge når jeg kommer